Begeistringsetaten står for sol, hverdagsmagi, samba og felleskap. Som medlem i etaten sier man ja til livet før det er for seint. Vi har rett og slett som hensikt å fremme livsgleden og begeistringa hos Norges befolkning. Det er jo antagelig et enormt stykke arbeid, men det betyr ikke at man skal gi opp før man har begynt. Starten er jo grei: man begynner med seg selv.
Endring oppstår først når folk forandrer holdninger og handlinger. Når man tar et aktivt valg om å ha en positiv innstilling i hverdagen. Og så...når mange har tatt det valget, når mange bestemmer seg for å bidra til fellesskapet gjennom å øke sin produksjon av glade handlinger.. ja så vips! Brått blir det en bedre verden:)
Teoretisk så er det veldig enkelt. Det er bare i praksis at folk tukler det til. Mest fordi man ikke tar seg tid til å reflektere over slikt i det hele tatt. Men også fordi mange av oss er blendet. Blendet av en virkelighet som man tror er sann. Der materialismen råder og der den verdien vi har som mennesker måles i hvordan vi ser ut, hvordan vi bor, og hva slags tittel vi har i yrkeslivet. Det er jo vannvittig! Når i all verden var det vi mista gangsynet?
Tiden renner altså igjennom oss, men vi er på høygir og kjenner ikke etter. Kjenner ikke etter hvordan det føles å leve, hvordan det er å være meg, hvordan det er å suse igjennom verdensrommet på en blå klode sammen med en haug med herlige mennesker! (Vi vet jo jammen ikke hvor herlige de er alle sammen, for det har vi ofte ikke tid eller overskudd til å finne ut av!) Det er jo disse tingene som gir livet verdi. Det er jo dette som virkelig beriker oss.
Så …det er sånt vi i etaten jobber for. Bevisstgjøring. Stanse tida litt. At vi kjenner etter hva som virkelig betyr noe her i livet før vi bikker nedi grava og roper stopp! Jeg glemte noe! Som å klatre, danse og leke! Som å åpne flere dører, sjonglere litt og delta i fellesskapet! Er det mulig jeg kan få en runde til?
Også får vi kanskje ikke det.
Så derfor.. syntes vi rett og slett at det er på høy tid at vi tenker på slikt før det kommer så langt.
Energien som finnes i glade folk kan ikke bestrides. Den gir styrke og spenst i beina når livet byr på oppoverbakker, og gjør folk rausere, mindre syke og i det hele tatt. En hel del selvfølgeligheter, men utvilsomt en effekt som undervurderes kraftig. Som f.eks energi nok til å snekre på samfunnets dansegulv.
Samfunnet bygges av alle de menneskene som fyller det. I induvidalismens tid fjerner man seg gjerne mer fra hverandre isteden for å komme sammen og skape noe. Vi legger ansvaret for samfunnsdriften på våre politikerne, og setter oss på hver våre tuer og lar livet suse forbi som en flod av opplevelser vi ikke tar oss tid til å bade skikkelig i. Vi blir ikke akkurat lykkeligere av det. Ikke så veldig ansvarlige heller.
Begeistringsetaten er en idealistisk forening som er basert på frivillig innsats. Inntektene vi får fra våre medlemmer og arrangementene vi har, går rett inn i Gledespotten. Gledespotten støtter aktiviterer i lokalsamfunnet som gir glede til mange. Vi er både seriøse og elleville på et vis. For det ene utelukker altså ikke det andre.
Egen gruppe på Facebook har vi også:)
Er det i grunnen noe å lure på? Bli med på laget - meld deg inn i etaten i dag!
